Norske luftfartsselskapers virksomhet i utlandet

I. Bakgrunn

Dagens felleseuropeiske regelverk for sivil luftfart har gjort det enklere for europeiske luftfartsselskaper å etablere seg med virksomhet i andre EU-/EØS-land. Denne ønskede etableringen av et felles indre marked har sammen med fremveksten av nye forretningsmodeller i luftfarten ført til at luftfartsmyndighetene i de ulike landene har et økende behov for å samarbeide om tilsynet med luftfartsselskaper som driver virksomhet i flere land. Informasjonsutveksling landene mellom og i noen tilfeller et mer formalisert tilsynssamarbeid, kan være nødvendig for at den kompetente myndigheten til et luftfartsselskap skal kunne føre et helhetlig tilsyn med det aktuelle selskapet. Regler om slikt samarbeid er blant annet nedfelt i forordning (EU) 965/2012, ARO.GEN.200 (c) og ARO.GEN.300(d), som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1).

Det er igangsatt et arbeid under ledelse av EASA med å implementere og videreutvikle kravene til tilsynssamarbeid mellom landene. Problemstillingen er blant annet tatt inn i den europeiske flysikkerhetsplanen «European Plan for Aviation Safety 2016-2020», hvor Norge og andre stater som er tilsluttet arbeidet med denne planen skal delta i denne utviklingen av tilsynssamarbeid over landegrensene.

II. Luftfartstilsynets informasjon til andre EU/EØS lands luftfartsmyndigheter

En vesentlig forutsetning for utviklingen av et tilsynssamarbeid er at hvert lands luftfartsmyndighet har god oversikt over hvilke luftfartsselskaper som utfører virksomhet i landet. I medhold av bestemmelsen om gjensidig utveksling av tilsynsrelevant informasjon i ARO.GEN.200(c), vil Luftfartstilsynet informere luftfartsmyndighetene i de aktuelle landene om luftfartsvirksomhet som norske luftfartsselskaper utfører i landet dersom denne virksomheten har mer enn tre måneders varighet. Et slikt varsel vil imidlertid ikke automatisk resultere i et tilsynsarbeid. Hvorvidt et samarbeid om tilsynet med selskapet etableres vil avhenge av flere forhold, herunder virksomhetens art og de involverte luftfartsmyndighetenes prioriteringer.

III. Norske luftfartsselskapers plikt til å varsle Luftfartstilsynet om virksomhet i utlandet

Det følger av lisensvilkårene(*) at sekundærbaser til norske luftfartsselskaper med lisens og AOC skal være godkjent av Luftfartstilsynet. Dette gjelder også sekundærbaser som etableres i andre land. Slik godkjenning skal foreligge før sekundærbasen tas i bruk.

Når det gjelder etablering av annen luftfartsvirksomhet i utlandet enn sekundærbaser, og med mindre dette krever Luftfartstilsynets godkjenning jf. bestemmelsen i ORO.GEN.130 (a), anser Luftfartstilsynet at etablering av slik virksomhet skal behandles etter selskapets godkjente prosedyre om endringer som ikke krever Luftfartstilsynets godkjenning jf. ORO.GEN.130 (c). Dette innebærer at selskapet plikter å varsle Luftfartstilsynet om virksomheten før den iverksettes. Eksempler på slik virksomhet vil være wet-lease operasjoner i andre land, etablering av ruter i andre land uten sekundærbase og etablering av crewbaser.

Varsel om slik virksomhet sendes skriftlig ved å benytte kontaktinformasjonen under:

Luftfartstilsynet,
Postboks 243, 8001 Bodø, eller
postmottak@caa.no

* Alminnelige vilkår for å drive ervervsmessig lufttransport i henhold til forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS.